Røroshistorien

333 års bergverksdrift skapte Røros – et bymiljø det ikke finnes maken til. Som gjest på Kaffestuggu får du innblikk i hvordan det gjennom tidene har vært å være menneske i Bergstaden.

Røros bergstad - et verdenskulturminne

Da den engelske marineløytnanten William Henry Breton besøkte Røros i 1834, ble han ikke imponert: ”Av alle de steder utvalgt til grunnleggelse av en by som jeg noen gang har sett, er stedet Røros utvilsomt det elendigste”.

I våre dager er oppfatningen en helt annen, og Røros er blitt et av Norges mest populære reisemål. Gruvedrift og byjordbruk har formet en helt spesiell fjellby – et menneskeskapt underverk med enestående kulturell verdi, og med status som verdensarvsted på World Heritage List over verdens kulturskatter.

Bergverksdrift fra 1644

Da det i 1644 ble funnet kobbermalm i Rørosfjella, klamret noen få og små fjellgårder seg fast her på vidda. Men malm funnet forandret alt.  Allerede i 1646 ble den første smelte-hytta reist på Malmplassen, den naturlige plasseringen ved Hitterelva. 

Bergstaden Røros vokste så frem rundt smelthytta.  Røros er en bergstad av saksisk modell, den er bygd på prinsipper fra renessansen med parallelle gater og rettvinklede kvartaler.

Den 19. oktober 1646 fikk Verket sine kongelige privilegier av Christian IV.  Disse privilegiene ga Kobberverket enerett til malmforekomstene, bruksretten til skogene, retten til vassdrag og fossefall, og menneskene som bodde innenfor circumferensen var pliktige til å arbeide for Kobberverket.  De skulle få billig betaling, men de som utførte arbeid for Verket fikk fritak for militærtjeneste.

Kilder:

www.bergstaden.org

www.verdensarvenroros.no